I dag bestemte jeg meg til å dra til Solnik for å finne den berømte steinen som Solnik har sitt navn fra. Dette er et lite fjellparti eller et berg som er veldig saltholdig. Ordet Sol(Сол) i Solnik betyr salt. Siden ingen følte trang til å være med dro jeg alene, men avtalte å møte de andre på veien til Varna. Det var bytur i Varna som sto øverst på ønskelista til de øvrige i gruppa. På dette stedet skal det også være et fossefall, men det var rimelig tørt der nå, sikkert etter flere måneder med tørke.

For å komme dit måtte jeg passere grillplassen, som ligger like nedenfor gården. Det var et trist syn som møtte meg. Dette er en grillplass som tidligere eiere av gården laget og gjorde tilgjengelig for alle innbyggerne i landsbyen, og noen har valgt å tømme flere lass med bygningsmasse på stedet. Veldig trist at noen velger å ødelegge plassen for alle andre.

I varna ble det først lunsj, før damene valfartet alle butikkene i området. Charlotte ble veldig opptatt av mannen uten hode, vi bare måtte ta et bilde av henne og mannen. Roy og jeg hadde såpass vett til å finne oss et vannhull mens damene gjorde seg ferdige.