Disse bildene ble tatt av Plamen i dag, et medlem av vår nye familie i Bulgaria. Vi savner Solnik og vi savner å møte dere igjen. Tusen takk Plamen.

Siste dagen i Bulgaria denne sommeren er som den bruker å være. Ikke akkurat hjemlengsel, kanskje mer reisefeber og iver om å få denne flyreisen overstått. 5 uker borte fra jobb har jeg aldri vært før. Det kjennes litt rart, selv om jeg fikk jobbet litt i ferien. Denne gangen tok innsjekkingen utrolig lang tid. Det var 2 køer og vi sto selvfølgelig i feil kø. Dvs, jeg kalkulerte litt først hvilken kø vi skulle velge og klarte å velge feil. Transportbåndet fungerte ikke, så vi ble desidert sist sjekket inn. Vi leverte inn bilen kl 19:00, og i tillegg til at flyet var ca en time forsinket, kom vi oss i lufta ca. 24:00 bulgarsk tid. Vi var ikke hjemme før 02:30 norsk tid.

Vi fikk hengt opp skiltet på døra/porten i Solnik. Så dro vi til leiligheten og pakket ut alle våre ting og satte det inn i kontoret i leilighetskomplekset. Leiligheten skal leies ut fra i morgen, så det er veldig praktisk og ha et rom å lagre tingene våre i.

Nå som vi har fått nøkkel til «kontoret» kan vi begynne å lagre ting der. Så i dag dro vi til Solnik for å hente «skattene», det vil si gamle ting vi har funnet i husene. Gamle glass, vaser, keramikk, håndvevde tepper mm. Vi tok det med hjem og vasket av mange års støv. Fire flasker med uåpnet vin av noe slag, og jeg kunne ikke vente. Lukten var ubeskrivelig god, kirsebær. Lukten var frisk og god, smakte som portvin. Den må være gammel. Kanskje 30-40 år? Jeg må huske å spørre Vanja.

Vi fikk skikkelig torden & lyn med påfølgende plaskregn så vi ble våte til skinnet. Men hva gjør vel det når temperaturen er like god.
Så fikk vi hentet skiltet fra den lokale jernvaren. Med « privat eiendom” Det viste seg at gutten hadde dyrket tomater i Solnik ved siden av jobb i banken i Byala da han måtte spe på inntekten med tomatdyrking. Men så startet han jernvareforretningen, som ser ut som går veldig bra. Alltid mange kunder i butikken. Vi tror foreldrene også jobber der, men i dag fikk vi vite at det faktisk er gutten selv som er eieren. Han har skjønt verdien av god service, noe vi har sagt at vi setter stor pris på.
Nok en fantastisk kveld i hagen og vi koser oss masse.

Vi kjørte fra Byala kl 09.00 for å være ute i god tid til møtet med Notarius i Varna i forbindelse med at Roar har kjøpt «kontoret» i komplekset i Byala. Foreløbig skal det brukes som lager, men etter hvert skal vi innrede det til en liten studio leilighet som kan leies ut. I varna er det ikke lett å finne parkering, så i dag måtte vi lete en stund, så det er bra vi beregner god tid. Ikke kjekt å komme for sent til slike avtaler. Hos Notarius er det så høytidelig stemning, med tolk som oversetter fra Bulgarsk til Engelsk. Notarius selv var en myndig dame på sikkert er rundt 75 år. Ikke ett smil om den munnen nei. Evgueni var selvsagt der, da det er han som er selger. Vi hadde et møte i leiligheten sammen etterpå for å gå gjennom nye planer nå som status blir endret fra jordbruksland til regulert tomt. Det gir større frihet i forhold til å bygge, samtidig som veien som nå går igjennom eiendommen blir flyttet på utsiden.

Vi hadde ikke lyst å gå ut å spise i dag, så vi lagde middag hjemme i stedet.
Roar har satt på klassisk musikk, te lysene er tent, mørket er kommet, så nå ble det så koselig her ?

Kl 09.00 dro Roy, Riikka og ungene. De skulle videre til London og blant annet feire Elisa sin 18 årsdag.
Jeg ble sittende og lese i en bok, mens Roar gikk hvileløst omkring og kjedet seg, men etter hvert begynte han å pusle med pergolaen og slyngplantene, og ble opptatt med det en stund.
Vi var invitert til Middag hos Vanja og familen, noe vi gledet oss til. Vanja flink å lage mat og det ser så pent og delikat ut, og ikke minst smaker kjempegodt?

Vi fikk en rundtur i hagen hvor de dyrker mange forskjellige grønnsaker. Det er mye arbeid i en så stor kjøkkenhage, så de er utrolig flinke. Men da er de også selvforsynt med grønnsaker ut over vinteren, samt at de selger noe. Det er alltid koselig å være sammen de og kvelden gikk fort. Litt trist å dra for nå er det lenge til vi møtes igjen. Vi fikk også smake kirsebær likør fra trærne i Solnik, som dessverre ble hugget ned ved en feil av Hydromap. Likøren var helt nydelig ?