Solnik Garden

Disse bildene ble tatt av Plamen i dag, et medlem av vår nye familie i Bulgaria. Vi savner Solnik og vi savner å møte dere igjen. Tusen takk Plamen.

Siste dagen i Bulgaria denne sommeren er som den bruker å være. Ikke akkurat hjemlengsel, kanskje mer reisefeber og iver om å få denne flyreisen overstått. 5 uker borte fra jobb har jeg aldri vært før. Det kjennes litt rart, selv om jeg fikk jobbet litt i ferien. Denne gangen tok innsjekkingen utrolig lang tid. Det var 2 køer og vi sto selvfølgelig i feil kø. Dvs, jeg kalkulerte litt først hvilken kø vi skulle velge og klarte å velge feil. Transportbåndet fungerte ikke, så vi ble desidert sist sjekket inn. Vi leverte inn bilen kl 19:00, og i tillegg til at flyet var ca en time forsinket, kom vi oss i lufta ca. 24:00 bulgarsk tid. Vi var ikke hjemme før 02:30 norsk tid.

Vi fikk hengt opp skiltet på døra/porten i Solnik. Så dro vi til leiligheten og pakket ut alle våre ting og satte det inn i kontoret i leilighetskomplekset. Leiligheten skal leies ut fra i morgen, så det er veldig praktisk og ha et rom å lagre tingene våre i.

Nå som vi har fått nøkkel til «kontoret» kan vi begynne å lagre ting der. Så i dag dro vi til Solnik for å hente «skattene», det vil si gamle ting vi har funnet i husene. Gamle glass, vaser, keramikk, håndvevde tepper mm. Vi tok det med hjem og vasket av mange års støv. Fire flasker med uåpnet vin av noe slag, og jeg kunne ikke vente. Lukten var ubeskrivelig god, kirsebær. Lukten var frisk og god, smakte som portvin. Den må være gammel. Kanskje 30-40 år? Jeg må huske å spørre Vanja.

Vi fikk skikkelig torden & lyn med påfølgende plaskregn så vi ble våte til skinnet. Men hva gjør vel det når temperaturen er like god.
Så fikk vi hentet skiltet fra den lokale jernvaren. Med « privat eiendom” Det viste seg at gutten hadde dyrket tomater i Solnik ved siden av jobb i banken i Byala da han måtte spe på inntekten med tomatdyrking. Men så startet han jernvareforretningen, som ser ut som går veldig bra. Alltid mange kunder i butikken. Vi tror foreldrene også jobber der, men i dag fikk vi vite at det faktisk er gutten selv som er eieren. Han har skjønt verdien av god service, noe vi har sagt at vi setter stor pris på.
Nok en fantastisk kveld i hagen og vi koser oss masse.

Vi kjørte fra Byala kl 09.00 for å være ute i god tid til møtet med Notarius i Varna i forbindelse med at Roar har kjøpt «kontoret» i komplekset i Byala. Foreløbig skal det brukes som lager, men etter hvert skal vi innrede det til en liten studio leilighet som kan leies ut. I varna er det ikke lett å finne parkering, så i dag måtte vi lete en stund, så det er bra vi beregner god tid. Ikke kjekt å komme for sent til slike avtaler. Hos Notarius er det så høytidelig stemning, med tolk som oversetter fra Bulgarsk til Engelsk. Notarius selv var en myndig dame på sikkert er rundt 75 år. Ikke ett smil om den munnen nei. Evgueni var selvsagt der, da det er han som er selger. Vi hadde et møte i leiligheten sammen etterpå for å gå gjennom nye planer nå som status blir endret fra jordbruksland til regulert tomt. Det gir større frihet i forhold til å bygge, samtidig som veien som nå går igjennom eiendommen blir flyttet på utsiden.

Vi hadde ikke lyst å gå ut å spise i dag, så vi lagde middag hjemme i stedet.
Roar har satt på klassisk musikk, te lysene er tent, mørket er kommet, så nå ble det så koselig her ?

Kl 09.00 dro Roy, Riikka og ungene. De skulle videre til London og blant annet feire Elisa sin 18 årsdag.
Jeg ble sittende og lese i en bok, mens Roar gikk hvileløst omkring og kjedet seg, men etter hvert begynte han å pusle med pergolaen og slyngplantene, og ble opptatt med det en stund.
Vi var invitert til Middag hos Vanja og familen, noe vi gledet oss til. Vanja flink å lage mat og det ser så pent og delikat ut, og ikke minst smaker kjempegodt?

Vi fikk en rundtur i hagen hvor de dyrker mange forskjellige grønnsaker. Det er mye arbeid i en så stor kjøkkenhage, så de er utrolig flinke. Men da er de også selvforsynt med grønnsaker ut over vinteren, samt at de selger noe. Det er alltid koselig å være sammen de og kvelden gikk fort. Litt trist å dra for nå er det lenge til vi møtes igjen. Vi fikk også smake kirsebær likør fra trærne i Solnik, som dessverre ble hugget ned ved en feil av Hydromap. Likøren var helt nydelig ?

Vi skulle prøve fiskerestauranten i kveld, og man kan trygt si st det var varierende hvor god sjømaten var, samt at vi ventet, ventet og ventet på maten, og alt for høy grusom 90 talls musikk ødela litt. Blir nok ikke flere turer dit.
Elisa sin tunfisksalat var alt for sur. Kokken hadde gått amok med sitronen. Roar fikk kun fisk, da de glemte tilbehøret. Mine blåskjell var nydelige. Riikka bestilte laks og den var god. Roy sin seabass ( abbor) var ok. Charlotte bestilte burger som så veldig god ut, men som fikk stryk karakter dessverre.
Men godt selskap oppveier alt, så kvelden ble fin likevel.

I dag bestemte jeg meg til å dra til Solnik for å finne den berømte steinen som Solnik har sitt navn fra. Dette er et lite fjellparti eller et berg som er veldig saltholdig. Ordet Sol(Сол) i Solnik betyr salt. Siden ingen følte trang til å være med dro jeg alene, men avtalte å møte de andre på veien til Varna. Det var bytur i Varna som sto øverst på ønskelista til de øvrige i gruppa. På dette stedet skal det også være et fossefall, men det var rimelig tørt der nå, sikkert etter flere måneder med tørke.

For å komme dit måtte jeg passere grillplassen, som ligger like nedenfor gården. Det var et trist syn som møtte meg. Dette er en grillplass som tidligere eiere av gården laget og gjorde tilgjengelig for alle innbyggerne i landsbyen, og noen har valgt å tømme flere lass med bygningsmasse på stedet. Veldig trist at noen velger å ødelegge plassen for alle andre.

I varna ble det først lunsj, før damene valfartet alle butikkene i området. Charlotte ble veldig opptatt av mannen uten hode, vi bare måtte ta et bilde av henne og mannen. Roy og jeg hadde såpass vett til å finne oss et vannhull mens damene gjorde seg ferdige.

Så fikk vi ny vaskemaskin i komplekset likevel 🙂

I dag hadde vi en koselig formiddag ved bassenget før hele gjengen dro til Solnik, der vi hadde en avtale med de som driver fjærkregården i Solnik.
Vi hadde lyst å vise de fine fuglene til Gjestene våre. Tok en stopp på veien for å ta bilder ved solsikke engen. Vi koste oss masse på gården der vi kjøpte kaffe, brus og vann. Det resulterte i noen toalettbesøk før vi skulle dra tilbake. Riikka var uheldig da låsen på dodøra gikk i vranglås og ikke lot seg åpne igjen. Der sto vi uten tolk, men fikk henvist dem til stedet og problemet ble etterhvert selvforklarende. Eieren tok en telefon for å skaffe hjelp, men døra var og ble låst. Heldigvis var det et lite vindu på toalettet, og siden Riikka er en slank dame, fikk vi henne ut gjennom vinduet. Roy og Roar løftet henne ut. For et syn. Måtte bare ta noen bilder av seansen. Riikka tok det hele med godt humør og vi fikk lov å legge ut bilde på bloggen.

Etterpå dro vi videre til Gården slik at at de fikk se hvordan det ser ut der. Der holdt de på å høste inn kornet med store maskiner. Det er aktivitet i området og det er bra synes vi.
Kvelden ble tilbrakt på en koselig restaurant, før vi rusler hjem og tok natt. Man blir kveldstøtt her nede. Både sjølufta og tidlig mørke kveldene har nok en betydning.

Vi møtte Vanja og Galin i Solnik da de hadde ordnet arbeidsfolk som skal hjelpe oss å fjerne alle trærne vi har dratt fram. Samt rive det gamle skjulet. Vi avtalte å starte neste morgen kl. 08:00.
På grunn av dødsfall i landsbyen ble Festivalen avlyst, så Vanja foreslo at vi dro innom en kafe når vi først var der. Og for et sted! Bak gjerdene skjulte det seg en fantasist verden, med struts, kalkuner, fasaner, høns og haner av forskjellige slag. Fantastisk!! Vi ble hilst velkommen av en eldre nydelig dame på 84 år, og datteren (tror vi). Små vaktler legger egg mens vi er der og vi får med oss 4 små egg, samt to hønseegg som er lyseblå i skallet.
Dit skal vi ta med besøkende fra Norge. Det er sikkert.
Praten går og Galin får en stor jobb med å oversette alt. Hva skulle vi gjort uten han? Galin og broren Plamen er viktige personer for oss, da de snakker engelsk. Det gjør at vi kan snakke med Vanja, Gergio og folkene i landsbyen. Vi blir ordentlig kjent med folka og historien i Bulgaria. Flotte ungdommer!
Men som Galin sier: Det visste jeg ikke. Han får førstehånds kunnskap om historie og familie han ikke visste fra før. Veldig bra at han for noe tilbake for all oversettelse. Det gir oss litt bedre samvittighet.

Etter det dro vi til leiligheten og ventet på at Roy med familie skulle komme.

I dag måtte jeg hente ut arbeidsklærne mine som var låst i vaskemaskinen som sluttet å virke i går ettermiddag. Det er mange som ønsker å vaske klærne sine og poser med klær står i kø. Jeg trodde sikringen hadde gått, men service mannen ringte på døra i dag tidlig og ville ha meg til å ta ut klærne fra maskinen. Jeg forsøkte å spørre på «bulnorsk» om det blir ny maskin? Men neida, her var svaret Kaputt, Service. Litt annen mentalitet her enn hjemme i Norge, selv om jeg syntes den fint kunne vært byttet ut med en ny. Men vi burde bli flinkere til å reparere ting, slik det var før i tida. Så det var bare å vaske klærne for hånd.

Ikke så overraskende at vi brukte mesteparten av dagen i Solnik. Vi må utnytte været når det ikke er for varmt. I neste uke er det meldt betydelig varmere, samt at vi får besøk og da blir det nok mindre jobbing.
Vi fant forresten ut hvem som holder til i huset også. Det er et mårdyr. Fikk et godt glimt av den med en pære i munnen. Jeg trodde en stund det var en liten rev på grunn av avføringen. Men nå vet vi hvem som romsterer der inne. Det er en del av huset som er adskilt så vi hører den når vi er der.
Slitne men fornøyde tilbrakte vi kvelden i hagen i Byala. Livet er slett ikke værst her i Bulgaria??

I dag ble det møte med advokat Tsvetan (til venstre) og arkitekt Evgueni (til høyre). Vi manglet Zdravka på bildet, hun vil gjøre all detaljtegninger og få godkjent planene med kommunen og nødvendige instanser. Vi ønsker ingen problemer i ettertid.

Tolken vår Eve følger spent med og oversetter alt som blir sagt på bulgarsk til engelsk. Det ble et meget produktivt møte som resulterte i noen viktige endringer som kan være veldig bra for den endelige løsningen. To steg frem og ett tilbake. Men vi skjønner at den tiden vi bruker nå er svært viktig for sluttproduktet.

Etter møte møtte vi Roger på Happy i Varna. Alltid hyggelig å møte Roger for en god prat. Så fikk vi en grei lunsj på Happy samtidig.

Men veldig bra for plantene som holder på å tørke ut:-)
Og jeg kan jobbe litt med bloggen, bl.a legge inn engelsk text i tillegg til norsk. Som dette…

Like ved Sozopol, en kort avkjøring fra hovedveien sørover fra Burgas mot Primorsko og Tyrkia, ligger dette fantastiske slottet. Denne mannen alene, her i hvit frakk, har stått for byggingen som har foregått over en periode på 20 år. Og ennå bygges det på slottet. Vi fikk vite at noe av slottet var avstengt pga av forberedelse til filminnspilling. Hvilken film vites ikke. Dere kan lese og se mer om slottet under.

I dag startet vi utflukt med vår familie fra Bulgaria til en øy utenfor Burgas som heter «Saint Anastasia». Dette er en båttur på ca en halvtime. Halvveis på turen kunne vi se en liten øy som var vårt reisemål. Det første som vi merket ved landgang var et anker som var snudd opp ned. Jorunn og jeg stusset litt over dette og fleipet litt med at det måtte være en misforståelse. Men uten at vi sa noe ble vi fortalt at dette var gjort bevisst for å be skip og båter holde seg borte fra å ankre opp på øya. Hvorfor: Jo fordi dette var tidligere et fengsel, og det blir fort enklere å skjønne årsaken.
I 1925 gjorde en gruppe på 43 politiske fanger (kommunister og anti fasiter) oppgjør og rømte fra øya til Sovjet. På grunn av dette ble øya kalt «Bolshevik Island» da kommunistene tok over i 1945. I dag er øya fredet og inneholder en kirke, museum, restaurant og gjestehus for de som ønsker å overnatte. Øya er også ettertraktet for seremonier, bryllup etc.
En liten øy med fantastisk historie.

I dag ble starten på dagen og ordne slyngplanten (klematis) over pergola. Vi ba gartneren fjerne flere greiner av nåletreet som hadde voks seg over og skygget for slyngplanten. Litt gartnerarbeid i egen regi var nødvendig. Det ble fint til slutt. Mens Jorunn slappet av i leiligheten dro jeg til Solnik og gjorde litt mer hagearbeid der. Noen naboer kom gående og tilbydde seg å hjelpe til. Ved bruk av oversetter på mobilen fikk jeg vite at de bodde noen hus bortenfor og at jeg bare kunne stikke innom hvis jeg trengte hjelp. Her må jeg si teknologien er til stor hjelp, selv om jeg helst skulle tenkt meg 100 år tilbake ?