Badekaret

Veien til Bulgaria startet egentlig i Italia, eller nærmere bestemt i vårt eget badekar.

Det vil si at vi tok et bad, antagelig vis etter en av våre turer i skog og mark. Vi gjør ofte det, tar et bad etter slike turer, da er det så lett å drømme seg litt bort fra hverdagen.

Vinbonde

Å bli vinbonde i Italia hørtes ut som en fantastisk plan. Da ble spiren sådd. Roar tok kontakt med et par fra Norge som hadde gjort akkurat det vi drømte om. Sagt opp jobbene sine, kjøpt en vingård og satset alt. Kontakt ble opprettet og turen dro til Milano, leiebil videre til Piemonte. Et nydelig vindistrikt i Nord Italia. Roar sine foreldre ble også med på turen og vi hadde en flott tur. Vi så på noen vingårder som var til slags. Italia ble for dyrt for oss, og vi forsto at livet ikke bare var en dans på roser i jakten på å leve ut drømmen. Men å produsere vin kunne de, nydelig vin, biodynamisk dyrket. Vi forlot Italia og vendte blikket mot andre destinasjoner og gjerne andre måter å kunne skaffe inntekt på.

Bulgaria

Bulgaria, ja hvorfor ikke sondere terrenget der. Vi kontaktet den norske ambassaden i Sofia og fikk navnet på en advokat som kunne hjelpe oss. Hr. Christopher Natchev ble vår kontaktperson.

 Han organiserte flere personer som skulle vise oss jordbrukseiendommer som var til salgs.

9 juli 2015 landet vi i Burgas. Vi ble hente på flyplassen av Slavi, som kjørte oss til Primorsko. Der hadde vi leid en liten leilighet av Zarko, en bulgarer som bor i Norge og er inngiftet i familien.

Storkene

Vi kjøpte en bulgarsk telefon og snart glødet linjen med telefoner fra Hr. Natchev som ba oss kontakte Plamen Kamburov. Vi leide bil og møtte hr. Kamburov i Burgas. Vi så på forskjellige «plots of land» nær Izvor og Sozopol. Vi fikk ikke den helt store følelsen av at «her er det», men vi kom veldig nær det virkelige livet hvor storkene bygger enorme reder i lyktestolpene. Fraflyttede landsbyer som ikke har stor framtid. Fasinasjonen vår bare vokser. Det er fullstendig blottet for turistbrosjyrenes glansbilder. Velkommen til landsbygda i Bulgaria 🙂

Hr. Plamen Kamburov

Men nå glemte vi å fortelle om Hr. Kaburov. Det viste seg at han jobbet med jordbrukseiendommer i departementet. En utrolig hyggelig person som hadde planer om å møte sin kone på stranden etter møtet med oss, men det ble det nok ikke noe av, for møtet vårt varte til lenge etter at solen var gått ned.

Han tok oss med til Chateu Melida, hvor vi spiste lunch. Et fantastisk flott sted som det skulle vise seg at vi vendte tilbake til flere ganger. Vi var også innom en strand og tok en kaffe. Der var det ingen turister, bare Bulgarere. Toalett med hull i gulvet sier sitt om at det er kun lokalbefolkningen som benytter denne stranden.

Kamphund

Hr.Plamen og hans assistent Toni viste  oss også en villa med svømmebasseng. Familien ønsket å selge huset. Vi fikk salat fra familiens grønnsakshage, vin og retro øl. En stor kamphund med kuperte ører og hale voktet huset. Det var dessverre utenfor konseptet vi hadde sett for oss, men for oss var dette likevel et viktig møte med flotte mennesker.

Stoyko Stoykov

Dag 2 ble ikke mindre begivenhetsrik. Vår neste kontaktperson var Stoyko Stoykov. En røslig kar som snakket norsk etter å ha bodd 16 år i Norge nærmere bestemt Namdalseid. Han hadde reist rundt i Norge og spilt piano på mange forskjellige hoteller. Han var musikkutdannet.

Han var tolk for en advokat/notarius som også var med for å vise oss «plots of land». Advokaten var en kar med mye humor. Tross språkbarrièren, fikk han vist oss planten som kalles Bulgarias viagra. Han lo så godt selv.

Ordfører

Plutselig dukket ordføreren av Zozopol opp med sin vakre kone. Han hadde vinmark å selge.  I en år gammel jeep dro vi på safari i Bulgarias  skoger. Det var så fint der at hadde det ikke vært for manglende infrastruktur så hadde det nok vært med i betraktningen. 

Stoyko Stoykov måtte dra å ta vare på sin business. Han drev en stor nattklubb i Primorsko. Dermed ble vi helt alene i Bulgarias skoger med helt vilt fremmende mennesker og ingen snakket engelsk.

Jeep

I en stor Jeep av høy prisklasse dukket en stor kar i cowboyhatt opp. Nok en mann som har vinmark til salgs. Vi blir med på en strabasiøs Jeep-tur ingen biler kommer frem, for å se på vinland. Det er også et flott sted, nær kysten, men for langt fra infrastruktur.

Han var i entreprenør bransjen og ville gjerne bygge hus for oss,

For en dag, så mange inntrykk. Det er utrolig anstrengende å kommunisere når engelsk er tredjespråket.

Solbakke

Før vi dro hadde vi kontaktet Roger Solbakke via Internett. Vi kjente han ikke, men Roger bor i Varna og vi tenkte en nordmann kunne gi oss gode råd om mye og mangt i Bulgaria. En veldig hyggelig kar vi fremdeles har kontakt med. Og joda, han ga oss mange gode råd og innspill. Takk Roger 🙂

Aleksi Aleksiev

Aleksi Aleksiev er et nytt bekjentskap. Han ønsker å samarbeide med oss, inngå kompaniskap.

Vi traff han to ganger. Vi fikk også hilse på hans kone, sønn og datter på ni år. Han ville også vise oss Chateu Medevo, så da ble det nok et besøk der. Vi kommer til å ha mye kontakt med Aleksiev skal det vise seg.
Men det vet vi ikke da.

Sunny Beach

Ivan er en Bulgarer som har tatt med seg sin familie og flyttet til Norge. Han fikk vi kontakt med via vår inngiftede venn Zarko. En energisk kar med mye engasjement. Vi møter han i Sunny Beach hvor han er på ferie med familien. Hotelleieren har jordbrukseiendom til salgs og vi vil undersøke dette. Så vi tar turen.

Ivan ordner med omvisning på hotellet, fikser mat og viser oss eiendommen, og er like energisk i alt han gjør. Men vi synes den ligger for inneklemt med hoteller over alt. Men allikevel takk Ivan som brukte av din tid på oss. 

Beglik Tash

Da tar vi et par dager ferie og utforsker Primorsko og dens severdigheter. Beglik Tash  er en naturlig spesiell steinformasjon som ble brukt til hellige ritualer i riktig gamle dager Stedet er omtalt på Trip adviser og Wikipedia så ta en kikk der. Vi dro ikke samme veien som vi kom men fant en eldgammel igjengrodd sti som brakte oss tilbake til Primorsko. Spennende og litt skummelt siden det er villsvin i Bulgarias skoger, og vi var langt fra allfarvei.

Primorsko

Vi har møtt mange hyggelige mennesker på denne turen. Ingen tvil om at vi vil komme til trives med folkene her.

Tony, som driver supermarkedet i samme hus som Zarkos leilighet, er også et hyggelig bekjentskap. Slavi som kjører oss til og fra flyplassen og ordner alt det praktiske for oss. Han og hans far er drosjeeiere og har teksten «ut på tur aldri sur! på sine biler.

Slavi har også jobbet i Norge og lært seg litt norsk.

Hjemover

Vi har koset oss og spist god mat. Og vender nesen hjemover med hodet fult av inntrykk.